2015-11-10 Referat fra besøk hos Anna Bakken

Intervju og besøk hos Anna Bakken i hennes hjem i Østby i Trysil - snart 103 år

» JAG HAR BOTT VID EN LANDSVÄG I HELA MITT LIV OG SETT MÄNNISKOR KOMMA OCH GÅ» ….. heter det i sangen.

Og Anna Bakken BOR ved en Landsveg – det er faktisk hennes virkelige adresse i Østby i Trysil.
Der tar hun imot oss to utsendte fra Hamar Telepensjonistforening en varm sommerdag i august – en flott dame som skinner om kapp med sola i Trysil. Anna nærmer seg 103 år og bor og klarer seg godt på egen hånd i huset sitt, med bistand av hjemmehjelp og hjemmesykepleien. Anna har ingen barn selv, men en stor slekt med tantebarn som tar godt vare på henne. Stolt viser hun frem gratulasjonen hun fikk fra Harald R på sin 100årsdag.
Men hun har ikke alltid bodd ved Landsvegen; Anna ble født 7.desember 1912 på Bakken gård i Østby i en søskenflokk på 8. Senere flytte familien til Kilden gård som ble hennes barndomshjem. I dag lever bare hennes yngste søster Randi, også over 90 år. Anna har opplevd to verdenskriger. Under første krig var hun barn. Da andre verdenskrig brøt ut var hun godt voksen. Hun har et langt arbeidsliv bak seg, men helsa og hukommelsen er fortsatt god, merker vi. Hun betror oss at hun har hatt veldig god helse.
Telefonsentral ble etablert i bygda i 1890 og i 90 år fremover, fra 1895 til 1985, var det Bakkenfamilien som bestyrte telefonsentralen i sine private hjem. De hadde til og med kafé for bl.a. å kunne servere dem som satt og ventet på telefonen. Telefonsentralen ble en viktig institusjon for grenda.
Hennes far var veldig opptatt av at alle barna, gutt eller jente, skulle ha utdannelse, og siden Anna vokste opp med «sentralen » i huset var valget om å bli telefonistinne enkelt. Anna likte godt å sitte på sentralen og frem til 1951 var det familien som betjente sentralen i foreldrehjemmet. Fra 1952 til 1985 bestyrte Annas søster, Nelly, sentralen i deres felles nybygde hus.

Anna forlot Trysil i 1951 og ble bestyrerinne på sentralen i Vang på Hedemarken i hele 10 år. Ved automatiseringen i 1961 uttrykte mange vangsokninger vemod over at de aldri mer skulle høre de blide damestemmene på sentralen, damene som visste alt.…! Anna uttalte til journalisten fra Hamar Stiftstidende at utviklingen måtte gå sin gang og at de overflødige damene likevel ikke var mer blåøyde enn at de gledet seg med hele Vang over fremskrittet de var med på.

For Anna gikk ferden videre til Løten sentral. Der ble hun også bestyrerinne frem til automatiseringen gjorde sitt inntog i 1969. Da dro Anna til Tigerstaden og begynte på Telegrafskolen, nesten 60 år gammel !! Hun jobbet både på rikstelefon og telegraf, bl.a. ved utenlandsavdelingen i flere år før hun flyttet til Hamar i 1973. I Hamar jobbet Anna ved rikstelefon og telgraf frem til hun pensjonerte seg som 68-åring i 1980 .

Anna likte seg godt både på telegraf og rikstelefon. Særlig godt likte hun å ha elever. Ikke alle elever var like interessert i faget og viste tydelig det ved å sitte og støtte hodet i hendene. Dette ble jo lagt merke til av Anna og hun ba om » en personlig samtale» med eleven, hvorpå hun spurte eleven om hvordan hun likte undervisningen. « Je liker itte å lese – je vil heller vaske je «, sa jenta. Da var jo saken grei og jenta ble «sluppet fri»!

Anna hadde tidlig tatt førekort og kjøpte seg bil i 1961. Hun var den første dama med egen bil i Østby og en av de første damene i bygda med førekort også! Det vanket av og til noen slengbemerkninger “ kjerringer med bil, altså……”! Anna “ slet “ ut 3 Folkevogner før hun sluttet å kjøre. Da var hun over 90 år.

Anna likte å reise og det ble mange turer i inn- og utland. Hun besøkte også flere ganger slektninger iU.S.A. En gang hadde hun med en nevø på 16 år ; “ for han var så flink i engelsk”!

Etter at Anna ble pensjonist tilbrakte hun mer og mer tid i huset sitt på Østby sammen med sin søster Nelly. Men hun beholdt leiligheten sin i Hamar slik at hun frem til 2010 «pendlet» mellom Hamar og Østby. På den måten fikk de flere år sammen før søsteren døde for nesten 5 år siden. Da søsteren døde, flyttet Anna til huset på Østby hvor hun fortsatt bor alene.

«INGEN I VÆLA HAR HATT ET RIKERE LIV ENN MEG», konkluderer Anna!
Tusen takk for at vi fikk besøke deg og høre din historie.

For Hamar Telepensjonistforening

Torild Svelle og Vera Westlie Furulund